Bokmålsordboka
daukjøtt, dødkjøtt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et daukjøtt | daukjøttet | daukjøtt | daukjøttadaukjøttene |
| et dødkjøtt | dødkjøttet | dødkjøtt | dødkjøttadødkjøttene |
Betydning og bruk
- svampet, følelsesløst vev i sår
- slapp og utrent muskulatur
Eksempel
- kvitte seg med fett og daukjøtt
- i overført betydning: overflødig eller uproduktiv del av noe
Eksempel
- det er mye daukjøtt i partiet;
- gruppa har litt for mye daukjøtt